Reisevaksiner og malariamedisin

Se egen artikkel om denguefeber og vaksine mot denguefeber

Vaksine mot helvetesild er ingen reisevaksine, men dette er en smertefull sykdom som rammer én av fire etter fylte 50 år. Om du er over 50 år er det en god idet å ta den vaksinen også, gjerne sammen med reisevaskinene

HVILKE REISEVAKSINER TRENGER JEG?

Folk som skal reise i Asia (unntatt Japan, Sør-Korea, Thailand, Malaysia, Maldivene og Singapore), Afrika, Latin-Amerika (unntatt Argentina og Chile), Stillehavsøyene (unntatt Hawaii) og noen land i det tidligere Øst-Europa, anbefales å ha vaksine mot hepatitt A.

Det har nå kommet en vaksine mot denguefeber, som er aktuell ved reiser til Latinamerika (fra Mexico til Bolivia og Brasil, og Karibien) og Asia. Den trengs sannsynligvis ikke ved reiser til Afrika, unntatt Sudan, hvor det for tiden er utbrudd. Folkehelseinstituttet har foreløpig ikke bestemt hva slags anbefalinger de skal gi når det gjelder denguefebervaksine.

Det anbefales samtidig å oppdatere barnevaksinene, selv om det ikke er noen nevneverdig risiko for å få de sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet under reiser. Dette dreier seg om en generell beskyttelse av befolkningen, anbefalt av WHO og Folkehelseinstituttet: Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (én sprøyte). Om foreldrene har nektet MMR-vaksine, er det aktuelt å ta den i forbindelse med reiser. Om man er født mellom 1960 og 1970 kan det være usikkert om man har hatt meslinger eller har fått meslingevaksine, og da er det viktig å få vaksinen, for meslinger er en farlig sykdom å få i voksen alder. Gulfebervaksine er påbudt i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika.

For en vanlig feriereise på under 3 uker trenger du bare hepatitt A (som er livsvarig etter andre dose) og eventuelt oppdatering av barnevaksinene.

Øvrige vaksiner, og eventuelt malariamedisin, anbefales ut fra hvor, hvordan og hvor lenge du skal reise, samt yrke, alder og medisinsk tilstand. For eksempel bør helsearbeidere som skal arbeide i land med mye hepatitt B ha vaksine mot denne sykdommen, og personer som skal håndtere levende pattedyr bør ha rabiesvaksine. Noen velger å ta rabiesvaksine for at det skal bli mye enklere om man blir bitt, klort eller slikket i et sår av et pattedyr, noe som skjer med flere hundre turister hvert år. Ved lagnvarige eventyrreiser i sørøstasia velger noen også å ta vaksine mot japansk encefalitt, men vi anbefaler den batre om man skal bo i områder med rismarker og griser.

Det er avgjørende hvilke vaksiner du har fått før, så ta med vaksinasjonskortet når du kommer til konsultasjon. Du kan finne tidligere vaksiner på Helsenorgeappen på mobiltelefonen eller på en pc: Mine vaksiner. Der står det hva du har fått, men ikke hvor lenge de varer. Men det er enkelt:
Gulfebervaksinen gir livsvarig gyldighet etter én dose, hepatitt A etter to doser, hepatitt B (og A+B) etter tre doser. MMR og vannkopper er begge livsvarige etter to doser. De andre barnevaksinene, DTP-polio bør fylles opp hvert tiende år. For øvrige vaksiner, se Felleskatalogen.

Husk at Folkehelseinstituttet anbefaler influensa- og pneumokokkvaksine til alle over 65 år. Om man trenger pneumokokkvaksine anbefaler vi sterkt at man velger den nye vaksinen Apexxnar®, selv om den er dyrere enn Pnemovax®

Det har kommet en ny vaksine mot helvetesild. Dette er en meget smertefull og vanlig sykdom, som rammer ca 1/4 av befolkningen etter 50 års-alder. Man trenger to doser, se priskalkulatoren. Dette er ikke en reisevaksine, men man kan gjerne ta den sammen med reisevaksinene.

Ungdom fra 13-22 år bør ha vaksine mot meningokokksyksom, ikke så ofte på grunn av reiser, men fordi det når som helst kan komme en meningokkepidemi i Norge. Vanligvis gir man vaksinen mot meningokokk ACWY i forbindelse med russetiden. Vaksinen varer i minst ti år, så man burde heller ta den når risikoalderen begynner. Ved siste meningokokkepidemi i Norge var det nesten bare meningokokk B. Også den vaksinen kan vi gi på Reiseklinikken. Se Gunnar Hasles kronikk i Dagens medisin om meningokokkvaksine.

Du vil finne en detaljert og utførlig informasjon om reisevaksiner og sykdommene man vaksinerer mot for forskjellige reisemål på Folkehelseinstituttets hjemmesider. På Reiseklinikken følger vi nesten konsekvent disse anbefalingene.

Det er viktig at det skilles mellom Gruppe I: Forretnings- og turistreiser (opptil 3-4 uker) til storbyer og turiststeder, med dagsutflukter og de litt mer spenstige reisene, Gruppe II: Korte eller langvarige utenlandsreiser og opphold i områder med dårlige hygieniske og sanitære forhold, og/eller nær og langvarig kontakt med lokalbefolkningen (for eksempel arbeidsopphold, ryggsekkstur, innvandrere på besøk til tidligere hjemland). For langtidsopphold bør man også skjele til anbefalinger for nabolandene, da det kan være aktuelt å reise dit.. Når det gjelder vaksineangivelser i Gruppe II er det avgjørende hva man skal gjøre. Om man for eksempel skal arbeide frivillig med syke gatehunder i et land hvor rabies forekommer må man ha rabiesvaksine. Vaksinen er også sterkt anbefalt om man skal sykle på landsbygda. Hepatitt B anbefales bare til personer med ekstra risiko. Japansk encefalitt er ekstremt sjelden i muslimske land, fordi det er griser som er smittereservoiret for dette viruset. I de ikke-muslimske landene er risikoen også lav, og er bare til stede ved opphold på landsbygda.

Felleskatalogomtale av vaksiner, se også Vaksinedoseregimer.

DTP-polio: Repevax®, hepatitt A: Havrix®, hepatitt B: Engerix B®, hepatitt A+B: Twinrix®, Kolera: Dukoral® og Vaxchora®, meningokokksykdom: Nimenrix® og Menveo® gulfeber: Stamaril®, tyfoidfeber: Typhim Vi® og Vivotif®, japansk encefalitt: Ixiaro®, TBE (skogflåttencefalitt): Ticovac®

Folkehelseinstituttet går av og til ut med midlertidige anbefalinger, ved aktuelle utbrudd. For eksempel er det aktuelt å fremskynde MMR-vaksinen til barn som skal reise til områder med utbrudd av meslinger. Poliovaksinen skal være maksimum 12 måneder gammel når man reiser hjem igjen fra Pakistan, Afghanistan, Nigeria, Somalia, Papua Ny Guinea, Indonesia, Kenya, Mosambik, Syria, DR Kongo, Kamerun, Niger, Tsjad og Den Sentralafrikanske Republikk (per juli 2019, se Folkehelseinstituttets hjemmeside).

Det forutsettes at man har MMR-vaksine. Om man ikke har fått to doser MMR-vaksine, eller har hatt meslinger anbefales MMR-vaksine før reisen. Se Folkehelseinstituttets hjemmeside for detaljert informasjon.

Personer over 65 år og de som har diabetes, astma, hjertesykdom og immunsvikt anbefales vaksine mot pneukokker og influensa.

Malariaprofylakse

Malariaprofylakse, dvs. tabletter, Myggmelk® og permetrinimpregnerte myggnett (se "Insektbårne sykdommer" under Generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler).

De som skal reise på steder hvor det ikke er tilgang til noe brukbart helsevesen, bør ha med seg en beredskapspakke for behandling av eventuell malaria. Vi bruker da Lariam eller Malarone.

Malariarisikoen vil variere fra sted til sted i hvert land, med årstid, og med høyde over havet. Se også Forebygging av malaria hos reisende utgitt av Folkehelseinstituttet.

Vi har lagt inn noen utbredelseskart over malaria i tabellen. Slike kart må tolkes med forsiktighet. Overføringen av malaria varierer fra år til år, avhengig av blant annet været, som ikke kan forutsies mer enn noen dager. Om man skal bo ute i regnskogen i et område som er angitt som "lav risiko" innebærer det mye høyere risiko enn å bo i byer og turiststeder i et område hvor det er angitt "høy risiko" på kartet. Kartene over Asia er basert på insidens (forekomst) av malaria, mens kartene fra Afrika er basert på klimadata. Et malariakart kan aldri gi mer enn en grov pekepinn. Dersom man har pålitelige opplysninger fra dem man skal besøke, om det forkommer malaria akkurat der man skal, vil det være den viktigste informasjonen. (Husk at en malariamygg bare flyr noen hundre meter i løpet av sitt liv!)


NB! Husk alltid myggstikkprofylakser i tillegg til malariamedisinen.

doxycyclin (Vibramycin®, Dumoxin®, Doxylin®)
Atovaquone-proguanil (Malarone®, Malarone Junior®).
Meflokin, Lariam® Lariam versus Malarone

Om du vil lese mer om de enkelte malariamedisinene, se Felleskatalogtekstene: Doxylin®, Malarone®, Lariam®

NB! HUSK Å TA MED TIDLIGERE VAKSINASJONSKORT.
Om du ikke har fått reisevaksiner før vet vi ut fra din årsklasse hvilke vaksiner du har fått før. Dette gjelder bare hvis du har fulgt det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet. Om du har fått reisevaksiner ved Reiseklinikken eller de vaksinasjonskontorene vi har kjøpt opp (Christianiaklinikken og Majorstuen legesenter) har vi dine vaksinedata lagret. De siste to årene har det vært påbudt å registrere reisevaksiner i SYSVAK. Disse dataene kan du hente ut på Helsenorge. Vi trenger å vite hvilke vaksiner du har fått før, for ikke å gi unødvendige vaksinedoser.

Reisebyråer opplyser ofte at det ikke trengs vaksinasjon når det ikke er påbudt før innreise. Det er imidlertid en rekke vaksiner som er anbefalt for de fleste reisemål, og en del forholdsregler som bør tas. Det er langt fra alle sykdommer som kan forebygges med en vaksine, og når vi tilbyr vaksiner mot difteri, stivkrampe og polio til alle reisende, er det fordi WHO og norske helsemyndigheter anbefaler at alle skal ha oppdatert vaksinasjon mot disse sykdommene, ikke fordi risikoen for å få disse sykdommene er spesielt stor ved reiser. Hepatitt A og diaré (ETEC) er sykdommer som man hovedsakelig får under reiser, og som vi kan forebygge med vaksiner.

Oppdatering av de viktigste barnevaksinene

Ett tilfelle av polio i Norge ville koste mer enn hele vårt vaksinasjonsprogram mot polio, for ikke å snakke om de menneskelige lidelsene. Foto: WHO

Noe av det viktigste før et utenlandsopphold er å sørge for at man har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Disse sykdommene er på grunn av effektive vaksiner blitt svært sjeldne, men de er ikke utryddet, og vil kunne blusse opp igjen om man slutter å vaksinere verdens befolkning. Polio gir forskjellige grader av lammelse, i verste fall død. Noen blir avhengige av respirator resten av livet. Den siste polioepidemien i Norge var på 1950-tallet, da flere tusen ble rammet. I en religiøs sekt i Nederland, som var imot vaksinasjon, var det i 1992 68 tilfeller av polio.

Se oppdatert liste over land hvor det anbefales poliovaksine på FHIs hjemmeside.

Difteri gir en kraftig halsinfeksjon (ekte croup) og pasienten kan hoste opp blodige avstøpninger av sine luftveier. Dødeligheten er i våre dager 5-10%. I det gamle Sovjetunionen sluttet man å vaksinere mot difteri, og fikk en stor epidemi som man har fått kontroll over ved hjelp av massevaksinasjon. Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som finnes i miljøet, både i rike og fattige land. Uvaksinerte kan få stivkrampe om de har forurensede sår. Selv med moderne intensivbehandling er dødeligheten circa 50 %.

Felles for disse tre sykdommene er at det er enkelt å forebygge dem. Disse vaksinene inngår i vaksinasjonsprogrammet i alle land. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti år. Alle som skal ut og reise anbefales oppdatering hvis de ikke har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Oppdateringen varer også i ti år. Risikoen for å få disse sykdommene er i og for seg liten ved vanlige turistreiser, men dette er sykdommer man ønsker at alle skal ha oppdaterte vaksiner mot, og det er praktisk å ordne dette i forbindelse med reiser.

Folkehelseinstituttet anbefaler nå også å inkludere kikhostevaksine når man frisker opp barnevaksinene, da det har vært sett en del alvorlige tilfeller av kikhoste (pertussis) hos voksne, som også kan være en smittekilde for ennå ikke vaksinerte spedbarn. Oppdateringen skjer da i form av Boostrix polio, en kombinasjon av difteri, tetanus, pertussis og polio i én sprøyte.

Det har i mediene vært sådd tvil om MMR-vaksinen. Les en artikkel fra Tidsskrift for den norske lægeforening, hvor det atter en gang kan fastslås at hele mistanken om sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme var en stor feil, og at redaktøren i tidsskriftet Lancet angrer på at den opprinnelige artikkelen ble publisert. Likevel må vi anta at tilhengere av alternativ medisin vil fortsette å fyre opp under frykten for MMR-vaksinen. De som er født etter 1969 og ikke har fått MMR-vaksine, bør benytte sjansen til å få den samtidig som de får reisevaksiner. MMR-vaksine anbefales til personer som er uvaksinerte og som ikke vet om de har gjennomgått alle sykdommene (meslinger, kusma og røde hunder). Dette gjelder før reise til samtlige verdensdeler.

Til toppen av denne siden

Smittsom gulsott, hepatitt A og B

Utbredelsesområdet for hepatitt A. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. I praksis er dette også et kart over hvilke land vi anbefaler reisevaksiner til.

Hepatitt A overføres med et virus som utskilles i avføringen hos dem som har sykdommen. Viruset holder seg lenge i miljøet og smitter lett i land med dårlig mat- og vannhygiene. Smitten kan også lett overføres til husholdskontakter. Sykdommen fører til at huden blir gul og man får feber, magesmerter og kraftig sykdomsfølelse, som varer i noen uker. Symptomene er mye mildere hos barn enn hos voksne. Personer med annen leversykdom, og gamle mennesker, kan dø av sykdommen.

Man har forebygget hepatitt A ved å gi injeksjoner med humant immunglobulin (Gammaglobulin), men det er nå gammeldags, når det gjelder å forebygge hepatitt A ved reiser. Etter to doser med hepatitt A-vaksine er man beskyttet i minst 20 år, sannsynligvis mye lenger. Gammaglobulin har muligens fortsatt en plass i forebyggelsen av hepatitt A når det er husholdskontakter som har fått sykdommen (og det skal også kunne gjøre forløpet av meslinger hos uvaksinerte barn mildere, om det gis innen en uke etter smitteeksposisjon).

De som er oppvokst i høyendemiske områder (Asia, Afrika og Latin-Amerika) vil ofte ha naturlig immunitet mot sykdommen. Immuniteten varer hele livet, og kan påvises med en blodprøve.

Hepatitt B overføres via blod og sex, og fra mor til barn, og kan også forebygges med vaksine. Vaksinen er ufarlig, men vil fordyre reisevaksineringen, og man må møte frem to ganger før avreise, med en måneds mellomrom. Vi kan bare i liten grad påvirke risikoen for å dø av trafikkulykker eller ubeskyttet sex ved å vaksinere mot hepatitt B, og piercing og tatovering må det gå an å holde seg unna når man er på reise. HIV smitter på samme måte som hepatitt B, rammer like mange nordmenn på utenlandsreise som hepatitt B, og er kanskje hundre ganger så farlig. Derfor mener vi at det først og fremst er sunn fornuft og generelle forholdsregler som skal til for å forebygge hepatitt B. Vi gir hepatitt B-vaksine til helse- og barnehjemspersonell som skal arbeide utenfor lavendemiske områder, barn av utestasjonerte, og folk som skal bo lenge i høyendemiske områder, som for eksempel Vietnam eller Kina, foruten alle som av en eller annen grunn ber om å få vaksinen. Ofte står vi overfor tvilstilfeller, for eksempel folk som skal arbeide som idrettstrenere i Afrika, og dermed kanskje må yte førstehjelp, og da har vi ingen innvendinger mot å gi vaksinen.

Det finnes en kombinasjonsvaksine for hepatitt A og B, Twinrix®.

Hepatitt C, som overføres på samme måte som hepatitt B, har vi ikke noen vaksine mot.

Til toppen av denne siden

Påbudte vaksiner

Gulfeber

WHO's gulfeberkart. Vi gir gulfebervaksine til alle som skal reise til land som er berørt av gulfeber, om det ikke foreligger noen kontraindikasjon.

Gulfeber forekommer i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika mellom 15 grader nord og 15 grader sør. Ved passkontrollen må man vise gyldig gulfebervaksinasjonsattest. Spesielt strengt er det om man kommer fra et gulfeberland til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gulfebervirus, for eksempel landene i det sørlige Asia. I de landene som ligger i randsonen av gulfeberområdet i Afrika (Eritrea, Namibia, Botswana, Zimbabwe, Malawi, Mosambik) har vi hatt tradisjon for å anbefale gulfebervaksine for sikkerhets skyld, spesielt om man kanskje skal krysse grensene i området, eller man skal bo der over lengre tid, idet mange da skal besøke nabolandene. Når det gjelder land hvor gulfeber forekommer i en del av landet men den reisende skal til et område i landet hvor gulfeber ikke forekommer anbefaler vi likevel vaksinen, om man skal oppholde seg lenge i landet, eller man skal krysse grenser til land som krever gulfebervaksine ved innreise. Dette gjelder for eksempel om man skal reise fra kysten av Brasil til India.

Gulfebervaksine har vært regnet som en trygg vaksine, men det er nå økt oppmerksomhet rundt alvorlige bivirkninger. Det dreier seg om Yellow Fever Vaccine-Associated Neurologic Disease (YEL-AND) (encefalitt eller hjernebetennelse) og Yellow Fever Vaccine-Associated Viscerotropic Disease (YEL-AVD) (multiorgansvikt med ca 50% dødelighet). Risikoen for disse to sykdommene er til sammen 2,6/100000 for vaksinerte fra 60-69 år og 4,6/100000 for dem som er > 70 år. For dem under 60 år er rikoen 1,2/100000. Denne risikoen må veies opp mot risikoen for å få gulfeber under reisen. CDC har beregnet at ved en to ukers turistreise til Vestafrika er risikoen for å dø av gulfeber 10/100000, og i Sydamerika er den 1/100000, se CDC Yellow book. I de tilfellene vi har gitt vaksinen bare for å unngå vanskeligheter ved grensekontroller, men risikoen for gulfeber er svært lav, kan vi gi fritagelsesattest til personer over 60 år. Reisens varighet, og om det kommer til å bli flere reiser til gulfeberområder senere vil være viktig i denne avveiningen. Der det er en absolutt kontraindikasjon mot gulfebervaksine: graviditet, immunsvikt og alvorlige allergiske reaksjoner mot innholdsstoffene, gir vi uansett fritagelsesattest. Så vidt vi vet har det ikke vært noen tilfeller der en fritakelsesattest ikke er blitt akseptert i et gulfeberområde. Når det gjelder reiser fra gulfeberområder til Asia kan man imidlertid ikke regne med å kunne stole på en fritagelsesattest, da disse landene, forståelig nok, absolutt ikke ønsker å risikere å få importert gulfeber. Da er det bedre å legge opp reisen slik at man reiser fra områder hvor gulfeber ikke forekommer, når man skal til Asia.

I FHIs tabeller står det "G" ved de landene hvor myndighetene kan kreve gulfebersertifikat, og "(G)" ved land hvor vi anbefaler gulfebervaksine ved langtidsopphold og til dem som skal krysse grenser til land hvor gulfeber kan forekomme. Vi har ingen høy terskel for å gi gulfebervaksine, den er billig, effektiv, varer i ti år og har svært lite bivirkninger. Det dreier seg om en svært farlig sykdom. Dødeligheten har vært angitt til 60%,men med moderne diagnostikk regnes den nå som ca 20%. Gulfeber overføres av Aedes aegypti, en myggart som finnes i bystrøk i alle tropiske områder.

Ved pilegrimsreiser til Mekka (Hajj) og ved innreise til Senegal om man kommer fra et annet land i Meningokokkbeltet, kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY.

De som skal gå på skole i USA må kunne dokumentere immunitet mot meslinger og røde hunder. Noen skoler i England krever vaksine mot meningokokk C.

Noen vaksiner er anbefalt for spesielle yrkesgrupper: Hepatitt B-vaksine til helsearbeidere i u-land og rabiesvaksine til veterinærer. Helsearbeidere som skal arbeide i det såkalte "Meningokokkbeltet" (se nedenfor) bør ha meningokokkvaksne.

Til toppen av denne siden

Andre vaksiner

Japansk Encefalitt

Utbredelsesområdet for japansk encefalitt. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. Tallene angir antall tilfeller per million innbygger per år, og er regnet ut fra MMWR January 8, 1993 / Vol. 42 og Aftenpostens verdenskart.

Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: vaksine mot japansk B encefalitt anbefales om man skal være flere uker på landsbygden i Sørøst-Asia, spesielt i Vietnam. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober.

Risikoen for å få japansk encefalitt er i utgangspunktet ekstremt liten, (se risikotabell nedenfor) så dette er en vaksine vi bare unntageksesvis gir. På den annen side er det ern svært alvorlig sykdom: ca en tredjedel dør, og halvparten av de som overlever får større eller mindre senfølger. Vi ser av kartet til venstre at risikoen i muslimske land (Bangladesh: 0,01, Indonesia: 0,006, Malaysia: 1,3 tilfeller per million innbyggere per år) er mye mindre enn i land enn land hvor man er griser overalt, for eksempel Vietnam: 33 (man antar at det er lignende forekomst i Burma, Laos og Kambodsja). Myggen som overfører sykdommen formerer seg i rismarker, og sykdommen er derfor svært sjelden i byer og turisteder.

Filipinene, Kina, Korea, Japan, Taiwan og Thailand gir vaksine mot japansk encefalitt i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan gjøre at risikoen er større for uvaksinerte turister enn den som fremgår av kartet.

Til toppen av denne siden

Tyfoidfeber

Tyfoidvaksine anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold, og spesielt ved familiebesøk i Punjab. For ti år siden var risikoen for pakistanere som reiste fra Oslo til Punjab ca 1%, og da var vår anbefaling klar. Nå ser vi færre tilfeller av tyfoidfeber også i denne gruppen. For vanlige turistreisende er risikoen så lav at vi aldri overveier tyfoidvaksine på opphold under en måned. Backpackere som skal reise i mange måneder i forskjellige land i Asia eller Latinamerika bør fortsatt tilbys tyfoidvaksine. Vaksinen er ikke dyr, og den har ingen bivirkninger. Antibiotikaresistens ved tyfoidfeber er dessuten økende, og da er det en farlig sykdom. Vi foretrekker å bruke Vivotif, som er levende svekkede tyfoidbakterier, og det ikke er noen kontraindikasjon (pågående antibiotikabehandling, graviditet og svekket immunforsvar).

Meningokokksykdom

Meningokokkbeltet: I dette området er det hvert år store meningokokkepidemier. Kilde: UN Country Team in Ethiopia

Ved opphold i Meningokokkbeltet, og øvrige opphold i Afrika over en måned, anbefales meningokokkvaksine (Menveo eller Nimenrix, konjugatvaksiner mot meningokokk ACWY) til alle. Meningokokksykdom er en svært akutt forløpende bakteriell infeksjon med høy dødelighet. I området sør for Sahara er høysesongen for meningokokksykdom fra desember til juni. Man bør også overveie meningokokk-vaksine ved langvarige opphold i Nepal, og ved studier i rike land hvor det anbefales meningokokkvaksine. Vi har lav terskel for å anbefale meningokokkvaksine ved Reiseklinikken, da dette er en vaksine som er nesten kostnadseffektiv for ungdom, selv om man ikke reiser (se egen side om meningokokkvaksine), og den anbefales til alle før russefeiringen. Det finnes også vaksine mot meningokokk B. Den er ikke noen reisevaksine, men helst burde alle ungdommer i Norge fått den vaksinen. Det kan når som helst blusse opp en meningokkepidemi.

Til toppen av denne siden

Kolera

Koleravaksinen Dukoral® er bare helt nødvendig for helsearbeidere som skal arbeide i en koleraepidemi. Vaksinen Dukoral kryssreagerer med toxinet i enterotoksinproduserende E. Coli (ETEC), og skal derfor kunne gi beskyttelse mot vanlig turistdiaré forårsaket av ETEC. ETEC skal utgjøre ca halvparten av all turistdiaré i for eksempel Egypt, India og Mexico, og Dukoral kan gi circa 60 % beskyttelse mot ETEC. Risikoen for diaré forventes altså redusert med 20-30 %. Om man for eksempel har en ukes ferie i Egypt, India eller Mexico, vil det klart lønne seg å spandere noen hundre kroner på å redusere risikoen for å ødelegge tre av dagene på grunn av diaré. Risikoen for å få diaré på disse reisemålene vil være ca 30%. Forutsetningen er i alle fall at man ikke unnlater å overholde de generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler. Se for øvrig Felleskatalogen. Det er viktig å understreke at Dukoral kun er registrert som koleravaksine, og ikke som diarévaksine. Hvor stor andel av turistdiaré som forårsakes av ETEC vil variere fra land til land, og gjennom tiden. I Tanzania skal for eksempel bare 20% av all turistdiaré være forårsaket av ETEC.

Det er ikke avklart hvorvidt den nye levende koleravaksinen Vachora også reduserer risikoen for ETEC-diaré.

Til toppen av denne siden

Rabies

Rabiesvaksine gir man vanligvis posteksposisjonelt, det vil si etter at man eventuelt er blitt bitt av et pattedyr (særlig hund) i et område hvor rabies forekommer. Da skal man søke lege så snart som mulig. I tillegg til vaksine dag 0, 3, 7 og 14 trenger man ved hundebitt der tennene har gått gjennom huden rabies immunoglobulin, dvs antistoffer som er utvunnet av blod fra blodgivere som er vajksinert mot rabies. Dette kan det være vanskelig å få tak i i fattige land, så om man har skal oppholde seg i lengre tid i et rabiesområde kan man overveie å ta denne vaksinen, selv om man ikke har et yrke som innebærer å håndtere levende pattedyr. For eksempel vil man ofte gi vaksinen til barn av utestasjonerte. Om man har fått to doser rabiesvaksine tidligere trenger man bar to vaksinedoser, og ikke immunglobulin, om man blir bitt.

Influensa- og pneumokokkvaksine

Foruten diaré er luftveisinfeksjoner de viktigste smittsomme sykdommer under reiser. Ikke alle luftveisinfeksjoner er influensa, men influensavirus er en av de hyppigste årsakene til alvorlig luftveisinfeksjon, og kan bane veien for en bakteriell lungebetennelse. Influensa er et helårsproblem i tropene. Det finnes ingen fornuftige forholdsregler man kan ta for å forebygge influensa, utenom vaksine. Influensavaksine anbefales til alle over 65 år, alle (barn og voksne) med alvorlige luftveissykdommer, alle med kroniske hjerte-karsykdommer, diabetes og alle med nedsatt infeksjonsresistens. For alle over 65 år anbefales også pneumokokkvaksine hvert 10. år med Apexxnar® eller hver 5. år med Pneumovax®. Det gjelder de samme anbefalingene ved reiser som hjemme, så dette er egentlig ikke reisevaksiner, men om man tilhører en kategori som skal ha influensa- og pneumokokkvaksine, er det viktig å sørge for det i forbindelse med reiser til tropene. Det er de samme influensastammer over hele verden, men det kommer stadig nye stammer. Influensavaksinene som gis før influensasesongen her i Norge er basert på rådende stammer i februar, mens influensavaksine "for den sørlige halvkule" er oppdatert utfra rådende stammer i september. Produksjonstiden fra vaksinen bestemmes til den kan utleveres er circa syv måneder. Man bør alltid gi den mest oppdaterte influensavaksinen, så om man skal reise til tropene sent på våren eller om sommeren bør man bruke Influvac sør®. De tilgjengelige influensavaksiner hjelper ikke mot fugleinfluensa.

Det har kommet en ny pneumokokkvaksine, Apexxnar® som hjelper mot de 20 viktigste pneumokokkvariantene. Dette er en vaksine som gir god slimhinneimmunitet og immunologisk hukommelse. Den er forholdsvis kostbar, men er langt bedre enn standard pneumokokkvaksine Pneumovax

Allmenne betraktninger om reisevaksiner

Risiko for å pådra seg forskjellige sykdommer ved et én måneds opphold i et U-land. Steffen R, Chen LH, Leggat PA. Travel vaccines-priorities determined by incidence and impact. J Travel Med. 2023 Nov 18;30(7):taad085. doi: 10.1093/jtm/taad085. PMID: 37341307.

Hvem som skal ha hvilke vaksiner blir alltid et spørsmål om skjønn. I og med at det er svært liten risiko ved å gi vaksinene er det stort sett bare prisen som taler imot å gi dem. Om man skulle regne "kostnad per liv reddet", som man gjør ellers i helsevesenet, vil nok vaksiner mot rabies, japansk B encefalitt og hepatitt B til vanlige turister komme svært dårlig ut. Det dreier seg om svært små risikoer man forbygger, i forhold til hvor farlig det i seg selv er å reise (trafikkulykker, drukning, kriminalitet, AIDS-smitte). Samtidig er dette risikoer man kan gjøre noe med, og mange vil velge å gjøre det man kan for å minimere risikoer. På Reiseklinikken setter vi vår ære i ikke å anbefale unødvendige vaksiner, men vi nekter ikke å gi vaksiner folk ber om. Mange vil for eksempel foretrekke å ta rabiesvaksine før en utestasjonering (særlig til barna) fremfor å måtte gjennomgå et omfattende vaksinasjonsprogram (med det ofte svært vanskelig tilgjengelige rabies immunoglobulin) om de skulle bli bitt av et dyr. Mange anbefaler vaksine mot hepatitt B til alle reisende, da det er en vaksine som varer resten av livet, og det kan skje uforutsette ting, som blodoverføringer, tannbehandling i u-land, uventede sex-eventyr med mer. Jeg vil nok anbefale denne vaksinen til folk som skal bo lengre tid i land med høy forekomst av denne sykdommen, for eksempel Vietnam, selv om de ikke er helsearbeidere. Japansk B -encefalitt er svært sjelden, men en tredjedel av de som får sykdommen dør av sykdommen, og halvparten av de som overlever får større eller mindre grad av hjerneskade, og det finnes ingen behandling. Vurderingen om man skal ta disse vaksinene eller ikke må hver enkelt gjøre, vi kan ikke gi absolutte anbefalinger i en tabell.

Hvor stor er risikoen? Som vi ser av tabellen til venstre er difteri og stivkrampe ikke engang med på listen, og polio ligger helt nederst. Selv om vi gir dem i forbindelse med reiser er det for at befolkningen skal holde sin beskyttelse oppdatert, ikke fordi det er noen nevneverdig risiko for å få disse sykdommene under reiser. Derfor gir vi også poliovaksinen til Latinamerika, selv om denne sykdommen er utryddet på den vestlige halvkule. Gulfeber, som er den eneste sykdommen man kan nektes innreise i et land for hvis man mangler vaksinen, er også så sjelden at den ikke er med på listen.

I tabellen er tallene stort sett slått sammen for hele verden, så det kan være noen områder risikoen kan være mye større enn det som fremgår her. Malariarisikoen er enormt mye større i Vestafrika enn i resten av Afrika, og utenfor Afrika er malariarisikoen ekstremt liten for turistreisende.

Vi ser at turistdiaré og influensa er de vanligste sykdommene. Dette er i hovedsak ufarlige sykdommer, og vaksinene har begrenset effekt, men ut fra et kostnadseffektivitetssynspunkt er disse vaksinene kanskje likevel de viktigste. På den andre enden av skalaen har vi vaksine mot den meget farlige sykdommen Japansk encefalitt, som bare anbefales til dem som skal oppholde seg i flere uker på landsbygda i Kambodsja, Laos og Vietnam (pluss Kina fra mai til november), men det er det få som skal.

På Reiseklinikken forsøker vi å gi nøkterne anbefalinger slik at folk bare tar de mest nødvendige vaksinene.

Hvor kan man få reisevaksiner?

Om du bor i Oslo og Akershus-området, er du hjertelig velkommen til Kry Reiseklinikken, hvor vi kan love kvalifisert hjelp, rask og god service og fornuftige priser. Dersom du bor utenfor Oslo-området, kan du spørre på din lokale helsestasjon, som i alle fall vil vite hvor du kan få reisevaksiner, om de ikke selv kan sette dem. Dersom du har spørsmål om reisemedisin, vil du som oftest finne svar på dette nettstedet. Dersom du trenger et reisemedisinsk råd, og ikke bor i Oslo-området, ber vi om at du kontakter et vaksinasjonskontor i det fylket du bor i.

Til toppen av denne siden

Sist oppdatert: 5. mai 2023.

Søk i dette nettstedet:

---

Viktig informasjon og forbehold