DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE

HVOR LENGE FØR AVREISE MÅ VI KOMME?

Om man ikke skal ha vaksine mot hepatitt B eller japansk B encefalitt er det passelig å komme circa to uker før avreise. Da har man tid til å ta Dukoral om man skulle ønske det, gulfebervaksinen er gyldig etter ti dager, og eventuell ømhet i skulderen etter DTP-vaksinen har gått over før avreise. Det er imidlertid ikke bortkastet å sette for eksempel hepatitt A-vaksine selv dagen før avreise, for inkubasjonstiden er så lang at vaksinen rekker å virke før man kan bli syk.

Når det gjelder japansk B encefalitt og hepatitt B trengs det to doser før man drar, og da er det best å starte senest fem uker før avreise. Det er uansett ikke galt å komme fem uker før.

Hepatitt B har fra januar 2017 vært inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet. Man kan overveie å gi vaksine mot hepatitt A og B til barn som er født før det kom inn i barnevaksinasjonsprogrammet i forbindelse med reisevaksinering. Om man ikke kommer fem uker før avreise kan man også ta en dose før og en dose etter reisen, da både hepatitt A og B har flere ukers inkubasjonstid.

Ved langvarige reiser kan man eventuelt ta andre og eller tredje dose under reisen, om man ikke rekker å fullføre før avreise.

ER DET FARLIG Å FÅ VAKSINER?

Det er en alminnelig oppfatning at det er en stor belastning for kroppen å få vaksiner. Faktisk får man ikke i seg mer fremmede stoffer ved selv det mest omfattende vaksineprogram enn ved et hvilket som helst måltid mat. Om det gjøres på Reiseklinikken er vaksinering nesten smertefritt, vi har utviklet en egen teknikk for det. Folk blir nesten litt skuffet over at det ikke gjør vondt! I circa ett av 100 000 tilfeller vil en vaksinedose gi alvorlige allergiske reaksjoner som fører til sykehusinnleggelse (erfaring fra Oslo Helseråd). Dette har vi beredskap for, og her i Oslo er det ambulanse som er bemannet med anestesilege bare noen minutter unna.

Gulfebervaksinen, som vi ofte må gi for at man ikke skal risikere å nektes innreise, kan i sjeldne tilfeller gi livstruende infeksjon. For eldre mennesker som skal på en kortvarig reise til et område med lav risiko for gulfeber kan risikoen med gulfebervaksinering være større enn risikoen for å få gulfeber, og da gir vi heller en fritaksattest.

Risikoen ved vaksinering er forsvinnende liten i forhold til de samlede risikoer ved en reise.

ER DET FARLIG Å FÅ VAKSINER NÅR MAN HAR FEBER?

Det er neppe farlig, men man har som hovedregel at man skal være frisk når man vaksineres, blant annet for å kunne sortere ut hva som eventuelt er bivirkninger av vaksinen. Om man får antibiotika og er kommet så langt i bedringen at det ikke lenger er feber, er det ingen grunn til ikke å ta vaksinene. Antibiotika ødelegger ikke effekten av vaksinene, unntatt den levende tyfoidvaksinen Vivotif.

KAN GRAVIDE VAKSINERES?

Gravide skal ikke ha levende vaksiner, det vil si mot gulfeber, BCG, MMR (meslinger, kusma, røde hunder), vannkoppevaksine, levende poliovaksine (brukes ikke i Norge) og levende tyfoidvaksine (Vivotif, brukes ikke ved Reiseklinikken). Av disse er det bare gulfeber som er noe problem i reisesammenheng, og gravide som absolutt må reise til et gulfeberområde kan få med seg en fritakelsesattest. De andre reisevaksinene : Hepatitt A og B, tyfoid (Typhim Vi eller Typherix, som er drepte), rabies, meningokokk og skogflåttencefalitt kan uten betenkeligheter gis til gravide. Produsentene angir at de ikke kan det, men det er noe de har påført i preparatbeskrivelsen for ikke å risikere å bli saksøkt ved eventuelle fosterskader. Det forekommer jo av og til, uten at det er grunn til å anta at det har noe med vaksinene å gjøre. Men det store spørsmålet når det gjelder gravide og reiser, er om de i det hele tatt bør reise, se gravide på reise. Der disse vaksinene er indisert er de også indisert for gravide.

Når det gjelder oppdateringen av de vanlige barnevaksinene, difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, er dette en vaksine alle gravide burde ta, minst en måned før fødselen, for å forebygge kikhoste hos barnet. Immuniteten mot kikhoste taper seg fort, og varer maksimum fem år etter siste dose.

KAN JEG TA VAKSINENE HOS MIN FASTLEGE?

Svaret er ja, om det er en fastlege som driver med reisemedisin, i motsatt fall: Helst ikke. Alle leger som driver med reisemedisin bør stå på listen over autoriserte gulfebervaksinatører. Fastleger som ikke har spesiell interesse for reisemedsin gjør ofte feil: Unødvendig malariamedisin, unødvendige vaksiner og feil utfylling av vaksinasjonskort. Ofte må man komme til fastlegen to ganger, første gang for å få resept på vaksinene, andre gang for å få satt dem.

Dersom man går til en lege som ikke driver med reisemedisin til daglig, noe som gjelder de fleste fastleger, er det overhengende fare for å få vaksiner og råd som ikke er i tråd med god reisemedisinsk praksis, og svært ofte får man unødvendige vaksiner, slik at det blir unødig dyrt.

Noen ringer oss før de skal til sin egen lege for å få reisevaksiner. Dette liker vi dårlig, for det første fordi vi lever av å besørge disse konsultasjonene selv, for det andre fordi fastlegen neppe vil like at pasientene kommer og forteller hva han eller hun (som jo er ansvarlig for behandlingen) skal gjøre. Vi har også opplevd at fastleger som ikke har interesse for eller greie på reisemedisin, ber pasientene om å ringe oss først, for å få vite hva pasienten trenger.

HVEM TRENGER MALARIAMEDISIN?

I første rekke reisende til Afrika, sør for Sahara. Der har ikke turister noe å gjøre uten malariamedisin. I Sør-Afrika er det bare i den nordøstre delen (spesielt Krugerparken) det trengs malariamedisin fra oktober til mai. Utenfor Afrika er det svært få steder det er uforsvarlig å reise uten malariamedisin, som oftest vil det være tilstrekkelig å beskytte seg mot myggstikk (med myggrepellent, dekkende klær og permetrinimpregnert myggnett) og å søke lege snarest om man får symptomer som kan tyde på malaria: feber, frostanfall, hodepine, muskelsmerter, allmenn sykdomsfølelse.

KAN MAN BLI KVITT MALARIA?

Ved rask behandling er det ikke noe problem å sanere infeksjonen helt, men om man er sen med å søke lege kan man dø av sykdommen.

HAR IKKE MALARIAMEDISIN FORFERDELIGE BIVIRKNINGER?

Lariam (meflokin) kan gi angst, depresjon og mareritt. Det finnes eksempler på at Lariam har utløst sinnssykdom. Langt de fleste merker imidlertid ingen ting, og om man tar to eller tre tabletter som prøvedose i god tid før reisen (med en ukes mellomrom), og tåler dem, er det grunn til å tro at man vil tåle dem under reisen. Ved langtidsopphold vil mange synes at Lariam er det mest praktiske alternativet. Ved korttidsopphold anbefaler vi Malarone (kombinasjon av atovakvon og proguanil), som kan gi mavesmerter, men ellers ikke har stort flere bivirkninger enn placebopiller.

Sist oppdatert 4. september 2024.