Reisendes sikkerhet

Se også artikkelen om lureri og om ayahuasca-turisme.

Det er ti ganger så stor risiko for å dø av ulykker som av infeksjonssykdommer.

Valg av reisemål er viktig, når det gjelder å unngå kriminalitet, se Travel Risk Map 2023. Sydøst-Asia er generelt tryggere enn Afrika og Latin-Amerika. Som en hovedregel kan man si at i land hvor myndighetene respekterer menneskerettighetene vil ofte innbyggerne også gjøre det. Det er for eksempel mye tryggere i Costa Rica enn i Colombia. Man må følge med på nyhetene om det er aktuelle politiske forhold som gjør reisen utrygg. Opplysninger om forholdene i de enkelte land gis av Utenriksdepartementets konsulatseksjon. Det går også an å gå inn på hjemmesidene til Britisk UD. Det skal mye til at myndighetene advarer mot å reise. Dersom norske myndigheter går ut med advarsel mot å reise til et land, har man rett til å få avbestilt en pakkereise, men man får ikke avbestille flybilletter.

Om det er flere sammen må alle vite hvor de skal før man reiser, og man må ha prosedyrer for å finne hverandre igjen, om noen kommer bort. Det kan være veldig problematisk om man kommer bort fra hverandre, og bare den ene har adressen til hotellet. I våre dager løser internett og mobiltelefoner oftest dette problemet, bare alle vet hverandres e-post adresse, men det kan være manglende internett-/mobildekning, og tomt batteri.

Videre gjelder generelle forsiktighetsregler uansett hvor man ferdes:
Vær forsiktig med alkohol, berusede personer er mye mer utsatt for vold og ran enn andre. Alkohol er kanskje den sikkerhetsfaktoren det er lettest å gjøre noe med. Skal man drikke nevneverdige mengder alkohol bør man i så fall gjøre det på hotellet hvor man bor, og ikke gå ut etterpå. Om man viser seg beruset ute på byen er det nesten som å gå med et skilt hvor det står: "Jeg er et opplagt mål for kriminalitet". I storbyer er det tryggere å ferdes på steder hvor det er mange andre mennesker enn på avsides steder. Det er tryggere å gå ute om dagen enn om natten. Ransmenn vil alltid vurdere sin egen risiko, en eller to kraftige menn går tryggere enn en dame som er alene. Det er en fordel å ikke stikke seg for mye ut, ikke bære synlige verdigjenstander, "dress down". Samtidig bør man holde seg noenlunde ren og velstelt, ellers kan man oppfattes som et lett bytte og at ingen vil bry seg om å etterforske ranet.

Om man blir ranet, må man for all del ikke provosere ranerne. Erfaringer har vist at de som blir drept ved for eksempel flykapringer er dem som påkaller seg kaprernes oppmerksomhet. Man må gi ranerne det de ber om.

Amerikanere, og spesielt amerikanske jøder er utsatt for å bli plukket ut som ofre ved flykapringer. Om man heter for eksempel Moses eller Saul til fornavn er det lurt å bruke initialer i stedet for fornavnet i pass og andre papirer flykaprerne kan få tak i.

Om ranerne ikke bare truer, men faktisk angriper fysisk (eller man blir voldtatt) må man sette seg til motverge, og rope på hjelp. Om noen forsøker å kidnappe en på gaten, og det er andre mennesker der, bør man lage så mye lyd som mulig, og ikke la seg presse inn i en bil. Men om de truer med pistol har man neppe annet valg enn å følge deres anvisninger.

Av og til er man nødt til å bevege seg i en farlig by. Den tryggeste tiden på døgnet er tidlig om morgenen, og om mulig bør man legge opp reiseruten slik at man forflytter seg fra hotellet til flyplassen mellom kl 07 og 10.

Man bør unngå å bo på et hotell som ligger like ved siden av opplagte terrormål, som for eksempel den Israelske eller Amerikanske ambassade. Forretningsreisende vil kunne rådføre seg med sikkerhetseksperter, som vil prøve å finne ut om det er noen sikkerhetsrisiko knyttet til hotellet (for eksempel stamsted for journalister fra USA), men for turistreisende er det vanskelig å forutse mulige terrormål. Imidlertid vil små hoteller sjelden være terrormål. Det regnes som sikrere å registrere i eget navn enn i firmaets/institusjonens navn (men gjerne arbeidsgiverens gateadresse), for å redusere risikoen for kidnapping.

Stigene på brannbiler kan ikke rekke høyere opp enn til femte etasje. Gjennomgå rømningsveier, helst med lukkede øyne (jeg gjør alltid det).

Ha en mappe hjemme hvor sekretæren eller ektefellen kan finne reiserute, hotellreservasjoner, kopi av kredittkort, flybilletter, pass og reiseforsikringsdokument, nummer på reisesjekker, eventuelle helseopplysninger (sykdommer, brilleseddel, vaksinasjonskort) og e-postadresse.

Det er god sikkerhet å reise så lett som mulig, man er mindre opplagt mål for tyveri, og man kommer først i drosjekøen på flyplassen om man slipper å vente ved bagasjebåndet. Drosjekøer er et typisk lommetyvområde. Verdisaker er tryggest på maven, på innsiden av beltet. Et vanlig lommetyvtrick er avledning: for eksempel kan én søle ketchup på klærne, mens en annen prøver å hjelpe til med å tørke bort, samtidig som en tredje person stjeler fra lommene. Husk at alle tyverier må politianmeldes, ellers får man ikke erstatning.

Trafikkulykker er en av de viktigste dødsårsaker hos nordmenn på ferie. Hos oss er trafikksikkerhet et offentlig ansvar, man har gatelys, fortau, refleksbrikker, fartsgrenser og påbud om å bruke bilbelter. Dette er ikke alltid tilfelle i sydlige land.
• Sjåfører: Lær lokal trafikkskikk og regler. Kjør ikke i mørket og om du er trett eller beruset. Det er som regel mer fornuftig å leie en sjåfør enn å kjøre selv. Lokale sjåfører er vant til den lokale trafikken, og om det skulle skje et uhell vil det være sjåføren som har ansvaret.
• Kjør ikke motorsykkel eller moped. Bruk hjelm om du sykler. I for eksempel Thailand får man leie motorsykkel uten å ha noen erfaring på forhånd, uten hjelm og i en kaotisk trafikk. Dette er noe av det farligste en turist kan foreta seg (nest etter det å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen!).
• Passasjerer: Bruk bare registrerte drosjer. Si ifra til sjåføren om han kjører uforsiktig, og kom deg av om han ikke respekterer det.
• Fotgjenger: Se deg for til begge sider, husk venstrekjøring. Stopp ikke opp når du krysser en vei. Regn ikke med at en bil vil stoppe for deg om du står stille.

Det er en fordel å kunne språket i landet, også fra et sikkerhetssynspunkt. I alle fall ord for "hjelp", "brann", "lege" og "politi". Skaff et kart over stedet så fort som mulig. Hold mobiltelefonen "ladd", og lær nødnumrene. Noen gir råd om å kjøre videre dersom man kjører på noen, men det er etter min mening helt forkastelig. Selvfølgelig må man forsøke å hjelpe, selv om det skulle innebære en risiko.

Den nest største risikoen ved reiser er drukning (nesten 10 nordmenn drukner på ferie hvert år). Ved odder og sund kan det ofte være sterke strømmer som kan dra en langt av gårde. Den vanligste årsaken til drukning på badestrender er såkalte rip currents. Vanndybden vil variere langs en strand. Når store bølger slår mot land vil vannet ta den minste motstands vei på vei utover, det vil si der det er dypest. Der det er grunnere vil det være en netto flyt innover. En naturlig reaksjon om man blir dratt utover, er å svømme innover, og noen får panikk og drukner om man ser at avstanden til land øker. Prøv ikke å svømme mot strømmen, men på tvers av den. Om man merker at man blir dratt utover må man altså ikke svømme mot land, men langs land, så man kommer ut av strømmen. Deretter kan man i ro og mak svømme inn til land. Husk at et rødt flagg på stranden betyr at det er farlig å bade. Uansett anbefales det å bare bade der det er badevakter.

Motorsykkel er et farlig fremkomstmiddel. I for eksempel Thailand får man leie motorsykkel uten å ha noen erfaring på forhånd, uten hjelm og i en kaotisk trafikk. Dette er noe av det farligste en turist kan foreta seg, nest etter det å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen!

Vi fraråder på det sterkeste å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen når man er ute på reiser. For det første er damer (eller herrer) man plukker opp på en bar i et fattig land med stor sannsynlighet HIV-positive. For det andre er prostitusjon over alt et anliggende for organisert kriminalitet. Man går inn i den organiserte kriminalitets sfære ved å kjøpe sex. Om man bruker prostituerte bør det foregå i den relative sikkerheten ens eget hotellrom byr på, og man må for all del bruke kondom, som reduserer risikoen for seksuelt overførbare sykdommer. Igjen må det påpekes at alkohol er en helt avgjørende risikofaktor. For eksempel kan dumheter på det seksuelle området lett skje når man er beruset.

Utenriksdepartementet har laget en fin internettside som heter Landsider, hvor man finner en rekke nyttige råd før reiser, en adresseliste over norske utenriksstasjoner, og råd om hva man kan foreta seg om uhellet skulle være ute. Denne linken kan være svært god å ha under reisen. Det går også an å ringe til Konsulatseksjonen i UD, tlf 22 24 38 40 eller 22 24 38 99.

Det er også viktig å ha reiseforsikring som dekker den aktuelle typen reise man skal på, både når det gjelder varighet, og type risikoadferd man skal bedrive. For nærmere opplysninger, se nettsiden til Europeiske Reiseforsikring.

Søk i dette nettstedet:

---

Viktig informasjon og forbehold