Forsiden til Gunnar Hasle hjemmeside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Biologiske fun facts på Facebook

 

Nye og gamle reisemedisinske temaer

 Denne siden er basert på nyheter fra anerkjente nasjonale og internasjonale kilder, som Promedmail og Centres for Disease Control.

2. juni 2011. Tyrannobdella rex, en nyoppdaget blodsugende igle.


Tannrekken som har gitt den navnet T. rex.
Foto: Wikipedia.
Blodigler er kjent for å suge blod fra huden, men det finnes en gruppe igler som suger blod fra slimhinner i luftveier, øyne, urinrør, skjede og endetarm. I motsetning til vanlige blodigler, som tar et raskt måltid, og slipper taket, sitter disse iglene fast i mange uker. Om man blir angrepet i nesehulen vil det gi kraftig hodepine. Slike igler har vært kjent fra Afrika og Asia, men nå er det også oppdaget en sydamerikansk art, som er fylogenetisk beslektet med de artene i Afrika og Asia som livnærer seg på samme måte. I motsetning til andre igler har denne nye arten tydelige tenner, og den har derfor fått navnet "T. rex".

1800-tallets naturhistorikere anså parasitter for å være både ekle og uinteressante, men moderne biologer innser hvor viktige parasittene er i hele økosystemet, og hvor mye man gikk glipp av før man forsto dette. For videre lesning om parasitters geniale tilpasninger anbefales Carl Zimmers glitrende bok "Parasite Rex".

Det er for så vidt alltid spennende når det oppdages nye arter, men jeg tror hverken WWF eller noen andre vil strekke seg langt for verne den nye T. rex!

Hvis du liker å pirre din fantasi ved å lese om skremmende ting anbefales et besøk på vårt reisemedisinske skrekkabinett. Advarsel: det er noen sterke bilder!








Gunnar Hasle forsvarte sin doktorgradsavhandling 01. april 2011.


Disputasen foregikk i Universitetets gamle festsal.
Foto: Ruben A. Pettersen

"Fugleflåttens konge" hylles av Liedertafelet. Foto: Ruben A. Pettersen
SAMMENDRAG:
HAR SKOGFLÅTT­ENCEFALITT­VIRUSET KOMMET TIL NORGE MED FUGLER?
Dette er en studie av fuglers evne til å spre flått og flåttbårne mikrober over lange distanser. Fire fuglestasjoner var med: Lista, Jomfruland, Store Færder og Akerøya. Under vårtrekket fra 2003 til 2005 ble 9768 spurvefugler undersøkt for flått. Av disse hadde 713 fugler til sammen 517 larver og 1440 nymfer av flått. Det var mest flått hos fuglearter som finner mat på bakken, særlig troster. Foruten den vanlige skogflåtten, Ixodes ricinus, fant vi syv nymfer av Hyalomma rufipes, som har nordgrense litt nord for Middelhavet, og en larve av en Dermacentor-art, som må være en ny art for Norge. Antall av flått per fugl varierte med lokalitet, år og måned. I en tidligere studie (1965-70) ble det funnet flått på 4.2 % av fuglene på Store Færder og Akeröya, mens i denne studien var det økt til 6.9 % på de samme lokalitetene (P<0.001). Det ble funnet Borrelia, som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, på 70 av 513 nymfer og på 14 av 172 larver. Det var 4 Borrelia-arter, hvorav én (Borrelia turdi) var ny for Europa. Flått fra troster hadde mer Borrelia enn flått fra andre fuglearter, noe som kan forklares av at flåttene smitter hverandre ved å spise sammen og at mange av trostene er smittet med Borrelia.

Blod fra 306 friske, utmarksbeitende kuer fra 24 gårder langs kysten ble testet for antistoff mot den flåttbårne parasitten Babesia divergens, som gir blodpiss hos storfe. Det var store forskjeller: ca 50 % positive vest i Vest Agder og øst i Aust Agder og i Telemark, men bare ca 5 % i området mellom. Det to-toppede mønster i utbredelsen har muligens med fugletrekk-korridorer å gjøre. Påbud om utmarksbeite kan føre til økt forekomst av blodpiss.

Ved hjelp av genetiske markører fant vi at flåttkull hadde mer enn én far. En slik formeringsstrategi kan bidra til å opprettholde genetisk variasjon ved kolonisering av nye områder.

Studien viser at fugler er fullt i stand til å innføre nye flåttarter og flåttbårne sykdommer.

Disputasen foregikk i Universitetet Gamle festsal. Førsteopponenten, professor Björn Olsen fra universitetet i Uppsala avsluttet med å si at dette er forskning i verdensklasse!

Les Gunnar Hasles prøveforelsning til PhD: "Endringer i epidemilogien for flått-bårne sykdommer som følge av global oppvarming"

14. juni 2023 Neglisjerte tropesykdommer

WHO har laget en handlingsplan for "Neglected tropical diseases":
Dengue-feber
Rabies
Trachom
Burulisår
Endemisk treponematoses (inkludert yaws)
Lepra
Chagas sykdom (Amerikansk trypanosomiasis)
Afrikansk trypanosomiasis (sovesyke)
Leishmaniasis
Cysticercosis
Dracunculiasis (guinea-orm)
Echinococcosis
Matbårne trematodeinfeksjoner
Lymphatisk filariasis (elefantsyke)
Onchocerciasis (elveblindhet)
Schistosomiasis (bilharziasis)
Jordbårne helminter (tarmparasitter)
Dette er sykdommer som rammer fattige i fattige land. Det har vist seg svært vanskelig å lage vaksiner mot disse sykdommene, og vanskelig å finansiere forskning.

Søk i dette nettstedet:

Viktig informasjon og forbehold